SMAKEN AV NOE GODT
Oppdatert: 21. mar.
Den som yster en god ost for andre, vet hva man gjør.

- Jeg har gått på kurs, sier den tidligere hobbyostemaker og legesekretær Sølvi Gammelsrød. I dag omgir hun seg med ostevenner og på kontinuerlig jakt etter den optimale smaksopplevelsen. Av slikt blir det velfortjente smilerynker og en mengde dårlige erfaringer og tilsvarende smaksopplevelser i søpla.
- Det er blitt kurs i inn- og utland. Jeg har hospitert og lært en masse, sier hun og legger til at Covid-19, pandemien, gav henne en markedsintroduksjon som gjorde prosessen lett å tilpasse.

Stedet er Rygge meieri, et ganske så lekkert murbygg med mye lokalhistorie i veggene. Rett nedenfor suser togene forbi, et stykke i retning horisonten ligger gården der melkeprodusenten Gammelsrød får det beste ut av kyra.
Det er lite å hente for den som har industrispionen i seg, skal man lage ost er det gamle, redelige prinsipper som gjelder. Ser vi lokal og regional osteproduksjon i en historisk sammenheng, handler melkeforedling i stor grad om å lage smør. Litt av det som ble igjen, ble til ost.
Sølvi er en av dem som unngår snarveier, derfor har hun relativt nylig mottatt bransjeanerkjennelse i form av en gullmedalje. Osten, ostene hun og hennes kolleger fremstiller representerer rett og slett god smak.

Østfold er tradisjonelt et matfylke selv om det ikke ser slik ut. Landets beste matjord og kulinariskhistoriske impulser fra et atskillig mer progressivt utland har bidratt til et matmangfold man ellers ikke finner i landet.
- Østfold, eller i det minste den delen av landet som ligger øst for Oslofjorden og syd for hovedstaden, den eneste regionen som skulle fø folket med alt man trenger i matveien, sier hun.
Som tidligere nevnt er ost i norsk husholdning et produkt av det som ble igjen etter at smøret hadde blitt skilt ut av melken. Det gir, i motsetning til områder lengre syd i Europa, begrenset historiske smaker som skal forvaltes. Så derfor leverer den lille osteprodusenten fra Rygge mosarella som hadde fått enhver italiener til å ønske statsborgerskap, brie bedre enn den franske og camembert som den skal smake.
- Du snakker med dem?

- Jeg er i allefall på kjøla hverdag og snur litt på dem, tørker dem og noen ganger så vaskes det kulinariske gullet i øl. Det gir farge og karakter, sier hun og betrakter ukens produksjon før osten forsvinner ut i verden.
- Tungt arbeid? - Veldig. Jeg har nettopp vært hos fysioterapeut, der har jeg aldri vært før, ler hun.